Tiedemanns Kafe Lyrics

På tiedemanns kafé 
ved et hjørnebord 
sitter det en ganske gammel mann 
og leter etter fine ord 
han har så lyst til å prate med fruen 
som sitter ved nabobordet han tar av seg luen 

Og lener seg frem og spør kan jeg spandere 
en kaffe eller tre 
og kanskje vi etterpå kan konversere 
det hadde vært koselig det 
på tiedemanns kafé 

Hun smiler og sier ja 
han tror nok hun ble litt glad 
så sitter de og prater om alt og ingenting 
de har begge en enkering 
de lurer på hvor det ble av ungdomstiden 
de husker den godt men det virker så lenge siden 

Den tiden da tiden 
var helt uten rynker 
og veien gjerne tusen mil 
den tiden uten tanke 
for når skipene synker 
for lenge siden 

De ser på hverandre og vet det kan skje 
for alle har vert på tiedemanns kafé 

De tar hverandres hender og vandrer ut i skumringen 
livet går videre 
mot himmelen en lampe lyser over inngangen 
til tiedemanns kafé 
tiedemanns kafé 
tiedemanns kafé